Turprat

Turprat

Denne bloggen

inneholder betraktninger, observasjoner, refleksjoner og meninger om mangt - som ikke naturlig faller inn under tur- eller stedsbeskrivelsene. Med andre ord: turliv.no sitt Speaker's Corner.

Tilbake til turliv.no

Tolltull og 'Pez med Posten'

Kort sagtPosted by Bent Fri, March 09, 2012 11:32
Kommunikasjons-wise opplever jeg at den digitale verden stadig går framover, mens de 'analoge' tjenestene har en litt annen kurs: Baklengs inn i fuglekassa. I alle fall for oss som bor i distriktene.

Hva snakker jeg om? Jo, for eksempel banktjenester (for gamlingene) samferdsel (for dem uten bil) og Posten (for alle). For å nevne noen.

Eksempel: En pakke fra utlandet.

Så lenge den varen du kjøper blir håndtert av en av de store spedisjonsfirmaene går alt som kniv i varmt smør: Kostnadene/frakten helt fram til mottaker blir tatt hånd om i handleprosessen. Etter et fåtall dager står det enten to blide karer på trappa en sein kveld med pakka, eller så 'kobles den på' Posten og blir levert på døra av landpostbudet.

Problemet oppstår når du bestiller noe levert med vanlig post, hvor totalbeløpet overskrider de 200 tollfrie kronene. Varen må naturligvis fortolles, deretter plusses det på ytterligere avgifter. Før pakka kan ta fatt på ferden nordover, omgjort til 'Rekommandert brev fra utlandet'.

Jeg handlet noe elektronikk i England for noen uker siden verdt en tusing. Toll og avgifter kom på 354 kroner. Men kunne jeg få den ut på Coop Meistervik, to kilometer unna, der jeg henter andre pakker?

Neida. Jeg måtte kjøre/skaffe meg skyss halvannen time tur/retur for å få hentet pakka, for i følge 'Post i butikk' på Storsteinnes holdt det ikke med en bekreftelse slik at andre som hadde ærend i området kunne tatt den med. Personlig oppmøte - only.

Posten argumenterer naturligvis godt 'for sin syke mor': Manglende kundegrunnlag/lønnsomhet, kostnadene ved etablering av 'Post i butikk', sikkerhetsnivå, avsenders (ikke postens?) krav til personlig frammøte, Personlig Utleverings Melding (PUM) osv.

Uten at det hjelper meg det spøtt. Jeg har fremdeles halvannen times kjøring foran meg for å få hentet en fóra konvolutt fra England...

Det jeg vet med sikkerhet er imidlertid at ingen av de tre siste firmaene jeg utenlandshandlet med krever noen form for sikkerhet/legitimasjon: Under 200 kroner -> rett i postkassa hjemme, over 200 kroner -> 'Rekommandert brev fra utlandet', legitimasjonsplikt og kjøretur. Med andre ord: Komplikasjonene og sikkerhetskravet er et rent, internt norsk byråkrati-tillegg.

Konklusjon: Jeg regner meg sjøl som høvelig heldigital. Og undrer jo over alle de tungvinte, analoge leddene i kjeden som skal bringe pakka helt fram til meg. Her bør det være rom for forbedringer.

Fra handel til mottak aktiveres en mengde kortnummer og koder - tilstrekkelig for å kunne foreta betaling av tilleggsutgifter via nettbank - med etterfølgene 'frislepp' av den fortolla pakken -> videre normal postgang til postkassa på Mo. For eksempel. Jeg savner i det hele tatt litt spenstig kreativitet fra alle involverte 'vesener'.

  • Comments(0)//turprat.turliv.no/#post24

Mørkelagte syklister

Kort sagtPosted by Bent Fri, March 09, 2012 09:06

Daglig møter jeg medsyklister uten antydning til lys, reflekser eller respekt for eget liv - og psyken til den stakkaren som får 'æren' av å kjøre på dem pga. den totale mørkeleggingen.

Jeg har et kreativt forslag til politiet: Intensiver kontrollene, men gjør en vri: I stedet for å bøtelegge (900 kr) gjør en deal med en av sportsforretningene i byen og allier dere med et par fingernemme ungdommer med stjerneskrujern. Så kan dere gi 'synderne' valget mellom boten eller ferdigmonterte lys til selvkost. (drøyt 200 kr) - Jeg tviler på at noen takker nei...

(Leser innlegg under Kort sagt i avisa Nordlys seinhøstes 2011)

  • Comments(0)//turprat.turliv.no/#post23

Vikepliktsyklist skaper debatt i Bodø

Kort sagtPosted by Bent Tue, January 19, 2010 09:37
Vi er inne i jaktsesongen på vintersyklister. Like forutsigbar og årviss som snøskuter- og ekstremsportdebatten.

Jeg har brukt noen spaltemeter på dette tidligere, blant annet i debattinnlegget Suicidal på sykkel? Men en rask gjennomlesning sier meg fort at lite har skjedd de siste åran. 'Vi' (i betydningen tohjula - i motsetning til den andre 'hatten' med fire hjul, TDI og 4motion) er stadig vekk en uensarta gruppe med stort rom for fortolkninger: Av vegtrafikklov, kjørestil og rett-og-galt-i-praksis. - Mens mange bilister på sin side fremdeles tror at de er Kongen på haugen med 'License to kill' alt mykt som måtte bevege seg i vegbanen.

Sånt blir det lite dialog av. Like lite som når jeg prøver å diskutere røyking med min gamle mor på snart åtti...

Desto hyggeligere å oppdage at det faktisk også går an å snakke om dette uten at det BARE blir den sedvanlige stigmatiseringen og utskjellingen. Som i debatten etter Avisa Nordlands sak i bakkant av en sykkelpåkjørsel i et gangfelt i Bodø.

Stort engasjement, mange ok synspunkter - til dels nyanserte, bare ispedd enkelte 'idddiot'-utfall. (Alt er naturligvis relativt - men sammenliknet med i deler av taboloiddebatten var det lenger mellom 'primater i brunst'-innleggene... )

Dessuten ble det en debatt i debatten - om hva som egner seg/bør kunne kommenteres av nyhetssaker. Og BAs (og andre avisers) håndtering av rollen som moderator.


Mine bidrag til diskusjonen:

Regelverket er helt klart: Syklisten (sittende på sykkelen) har vikeplikt når han/hun krysser veg fra sykkel- og gangsti eller fortau. Dette gjelder også kryssing i gangfelt, så lenge det ikke skjer per bein, leiende på sykkelen.

Men hvilke syklister gidder å gå av og på x-antall ganger i løpet av turen til jobb? I praksis skjer kryssingene PÅ sykkelen, med lav fart og masse blikk til begge sider. Men av og til svikter det…

Det sier seg sjøl at sammenblandingen av roller er uheldig. Store sykkelnasjoner lenger sør i Europa har tatt konsekvensen av dette og gitt syklistene forkjørsrett i slike situasjoner…

Det ryddigste – for alle parter, ikke minst fotgjengerne, er derfor at syklistene – inntil regelverket blir revidert – opererer kun som kjørende. Og bruker vegbanen. Som de er i sin fulle rett til. Det skaper i det minste forutsigbarhet. (Samt noen irriterte bilister som har laget seg høyst private fortolkninger av vegtrafikkloven. Men det får heller være.)

Senere ble det nødvendig med en oppfølging:

Interessant debatt… Spesielt synspunktene fra testosteronhøye, tikkanes trafikkbomber på fire hjul – med ‘retten’ på sin side. Anførselstegn fordi intet regelverk er 100% dekkende – samt at det MÅ være rom for personlige feil og fortolkninger. Hos begge ‘parter’. Ingen av oss er perfekte. Konsekvensene av bilistfeil blir bare så mye større – to tonn stål mot 40 kg langlemma feminitet. Rått game spør du meg.

Vi bør lære av faranes folk på havet. Her er også reglene klare, men de gir deg samtidig ingen automatisk påkjørsrett (som en del av ‘bombene’ her inne påberoper seg). I en eventuell skipsforklaring kommer du ikke langt med ‘jeg hadde retten til vegen!’ Begge parter har samme ansvar for å unngå kollisjon – og står du på retten og forårsaker en ulykke – well, da er du i deep shit.

I en eventuell rettsak vil du imidlertid snart oppdage at denne tankegangen også gjelder på landjorda. Sjøl om den ikke er formulert like klart og entydig. Prøv for eksempel å kjøre ned en fotgjenger som krysser vegen utafor gangfeltet…

Apropos regler: Det er mange besserwissere her inne som uttaler seg med brask og bram om hvilke regler som gjelder mht. syklister i kjørebanen. Her er et kortfattet sammendrag – for dem som er opptatt av å kjøre lovlig.

Litt hyggelig inspirasjon til slutt: Fra København, en trygg sykkelby.

  • Comments(0)//turprat.turliv.no/#post22

Gale menn - med og uten sykkel

På turPosted by Bent Tue, November 24, 2009 23:06
En ulykke kommer sjelden alene. Jamfør Loven om Tingendes Iboende F....skap.

Halv åtte om morgenen kom jeg ut til tomt sykkelstativ og avklipte wirelåser. Samt to strøkne Trek-er i avgang. Sannsynligvis var de for lengst transportert ut av byen da vekkerklokka ringte.

Dernest avislesingen til morrakaffen på jobb - da jeg omsider skulle roe nervene - og temperamentet - etter en helførrbainna spasertur i høyt tempo langs Dramsvegen.

For hva møter meg på forsida til iTromso.no? Jo, 'privatmannen', plansjef i Tromsø kommune Per Hareide på krigsstien: Mot gale, råsyklende femtiåringer uten hemninger. Dagens andre partykiller var en realitet. Og det på under en time.

For hvem snakker? Jo, en av representantene for en kommune som - tross miljøbystempel og mange fagre festtaler - kan skilte med noen av landets dårligste trafikkale forhold for myke trafikkanter. Jeg har han sterkt mistenkt for å ønske å flytte fokuset vekk fra slike ubehagelige fakta - og heller gjøre dette om til et spørsmål om enkeltpersoners manglende trafikkvett. Det lykkes han imidlertid dårlig med.

For reaksjonene lot ikke vente på seg. I lederen 'Debatt på ville veier' setter iTromso.no halen på grisen: Kommunen og Vegvesenet må ikke velte ansvaret for vanskelige forhold over på syklistene. De bør heller ta et godt tak i spaden - og rydde opp.

Trafikkultur blir ofte sammenliknet med 'blokksjuka': Dess tettere det er mellom folk - dess mer ampert blir det. Dramsvegen i rushtida vinterstid er omtrent som et houseparty halv tre natt til lørdag: Svett, trangt, mørkt, bråkete og uoversiktlig. Den største forskjellen er vekta på 'aktørene' - som varierer fra førti smekre kilo kjøtt og blod på to hjul - til titalls tonn stål på fire. Med andre ord: En ujevn kamp - hvis det først butter.

Men det glir allikevel forunderlig godt - når alle tar seg tid, og ikke presser seg forbi eller står på retten sin for en hver pris. Men praktiserer glidelåsteknikk, koster på seg et smil eller to - og tar hensyn.

Disse dagene som jeg har gått til jobb har jeg hatt god tid til å studere samspillet mellom bilister, syklister og gående på nært, men allikevel objektivt hold. Noe jeg sjelden får mulighet til, i rollen som vintersyklist på tohjula pinnsvin med lavt tyngdepunkt. Det har vært en nyttig erfaring.

Først om fremst: Gale menn glimrer med sitt fravær. Riktignok er det nok av sporty, tightskledde herrer i sin beste alder, men farten og plasseringen i vegbanen er avpasset øvrig trafikk. Som siger framover som en rolig elv, styrt av bussholdeplasser, møtende trafikk og bilister, syklister og gående i alle utgaver. Dette er definitivt ikke plassen for dem med dårlig tid. Eller for mye testosteron - i kombinasjon med store hull i både trafikkunnskap, -forståelse og -regelverk.

Hvor jeg vil? Jo, poenget er knyttet til dette siste: Når Hareide prøver å gjøre vanskelige trafikkale forhold i Tromsø sentrum om til et spørsmål om (sykkel)galskap og ansvarsløshet legger han grunnlaget for lettvinte forenklinger og stigmatisering. Som i neste omgang kan slå ut i selvrettferdig cowboyframferd: 'Vi tar'n med døra!'

Gjentar du ofte nok at 'alle syklister/bilister er idioter' vil det til slutt skje alvorlige ulykker. Når 'verdensmestre' - uansett 'leir' - kaster seg ut i trafikken i blindt raseri - med 'retten' på sin side.

Til slutt, plansjef: Jeg anbefaler en sykkeltur på en av byens eldre gang- og sykkelstier. Da vil du skjønne mer av hva som må til for å vi skal kunne unngå mange av de unødvendige konfliktene mellom motorisert og myk trafikk i byen.



  • Comments(1)//turprat.turliv.no/#post21

Intranett 2009 - kunnskapsdeling, samhandling og brukervennlighet

JobbPosted by Bent Mon, November 09, 2009 08:02
Highlights fra årets konferanse i Gamle Logen i Oslo: Mest til innvortes (Intranettprosjektet til UiT) bruk, men også noen tips og lenker å hente for andre som sliter med inspirasjonen.

Presentasjonene ligger delvis i referatet/på nett - og delvis i prosjektmappa Internett under Felles - 01 Fellestjenester hos KSA.

I en begrenset periode ligger en del også på Confexs konferansesite: (Slettes ca. ved månedsskiftet november/desember) alle disse ligger midlertid nedlastes på fellesområdet.



Dag 2

Hvordan kan intranett møte utfordringen med sosiale medier
Foredragsholder: Ove Dalen, NetLife research Tvitter
Eget nettsted: Nettskriving.no
Intranettene slik vi kjenner dem - alt for mye enveiskommunikasjon. Vi må åpne for 2-veis kommunikasjon - og deling av kunnskap.
Intranett 2.0: Brukerdrevet, Samarbeid, Oppgaveorientert, Kontinuerlig utvikling, Dele kunnskap
Men all funksjonaliet bør ikke nødvendigvis ligge innafor samme intranett/applikasjon. Viktigst å tilby funksjonalitet, og gjøre den tilgjengelig/synlig for/på et felles sted.
Facit, sosiale medier: DELING - samt skape gode møteplasser, engasjement gjennom deltakelse. _Suksessfaktor: Lojale ambassadører, som føler at de når fram med endringsforslag, innspill. Brukerdrevet utvikling. Lytte - ikke bare prate.
'Twitter og Yammer ('lokal' twitter) revolusjonerer arbeidet' (resultat av initiativ som spredde seg. Eksempel på grasrot-aktivitet som brer om seg)
Sosiale medier i seg selv ikke noe mål. Vi må ønske å oppnå noe: Deling av kunnskap, gjenfinning (kollektiv kunnskap)

Tabbene vi kommer til å gjøre når vi lager intranettet:
- Sjefen blogger, men svarer ikke (Blogg-flopp) Ta vare på de som kommenterer bloggene!
- Unngå at sjefen skriver direktiver. Bloggen bør invitere, gjerne via spørsmål - og svarene må tas på alvor. I det minste i bloggen.
- Ingen rydder i wikien
- Brukerne går amok (gjerne når brukerne ikke blir tatt på alvor) Ingen ting å informere om - vær ærlig, skriv! Unngå vacuum
- Slipper til anonyme ansatte. No way

Intranett 2.0: hvorfor et vertskap er nødvendig (infomedarbeidere som tar vare på bidragsyterne, gir klapp på skulderen der sjefen glemmer det, dyrker aktiviteten - vanner og gjødsler)
Tar frakken til folk, sier noe hyggelig, hjelper dem med å finne samtalepartnere, holder samtaler i gang, roer ned bråkmakere, rydder i lokalet når festen er over
Sone i Origo: Intranettverket (Deling av intranett-erfaring. Krever invitasjon)

Hva verstskapet må vite:
- Alle skal bidra (legg terskler for bidrag: 'Bra'ing, Vaktmesterkontoret)
- Alle er like mye verdt (ingen spesielle rettigheter til sjefen... Alle på samme nivå - unngå å skape sosiale barrierer)
- Dyrk de som bidrar (Ta vare på dem som våger)

Control the conversation by improving the conversation. It's that simple
(Hugh Macleod, Gapinvoid, 2004)



Hvordan gjøre intranettet mer brukervennlig og skape gode brukeropplevelser
Foredragsholder: Bjørn Ove Fjellandsbø og Tonje Sølland, Høyres Hovedorganisasjon
Demonstrasjon av funksjonalitet og innhold på intranettet til Høyre: 3 brukergrupper, 3 adgangsnivåer.
Kategorier: hva skjer? Skolering, konferanser, politiske notater, nytte tips og vink, medlemsmagasinet, ansattesider
Brukertesting - hvilke metoder fungerer?
1:1 - oppgaver som skal løses, intervjuer, videoopptak, muspekerfølging
5 testbrukere avdekker over 75% av svakhetene (Jakob Nielsen)
Surf på eget nettsted (finn ulogiske koblinger, døde lenker osv.)
Spør brukerne? (Online brukerundersøkelser - Questback? 1 gang per år?)
Studer trafikkmønsteret på intranettet (Verktøy? Når Google Analytics ikke kan brukes)
Ikke glem å markedsføre (papir, nyhetsbrev, via internettsidene, i møtesammenheng)
Automatisert brukeradministrasjon/passordbytte
Unngå for like menypunkter (Kalender - Arrangementer)
Ambisiøse enkeltsider må ikke glemmes å følges opp!
Christine-tips: Bruk nyansatte i nettsted-testingen! Helhetlig publiseringløsning: Ikke for likt design på intra- og internettet. (KAN resultere i feilpublisering,...)



Intranettet som nyttefunksjon - øk nytten og brukervennligheten med enkle, effektive grep
Foredragsholder: Kari Hamnes, brukervennlighetsekspert, NetLife Research
Nettside: Iallenkelhet.no
Mulig situasjonsbeskrivelse: For mye innhold, ustrukturert, ikke oppdatert, søk fungerer dårlig, intranettet blir ikke brukt, brukerne finner ikke det de trenger
Nytte - for hvem? Brukerne (de ansatte/arbeidshverdagen) og bedriften
Suksessfaktorer:
Du må få kontroll på innholdet (Hvem skal passe på? Overvåk, oppdater. Ingen kontroll uten oversikt!)
Vær gjerrig med plassen! (Og vurder hva som er rett kanal for info)
Oppdatér eller slett! (Utløpsdato, aktiv videreføring, sett til arkiv)
Endre fokus fra produksjon til vedlikehold (premier også kvalitetsinnhold, sletting mm - ikke bare nyproduksjon)
Finn de viktigste oppavene
Studer intranettstrategien (Hva vil bedriften oppnå med intranettet, hvilke brukeroppgaver representerer funksjonene? Lag liste over brukeroppgaver basert på disse)
Studer søkeloggen (Finn topp 100-300 søkeord, hvilke brukeroppgaver representerer disse? Lag liste over oppgavene)
Studer webstatistikken.
Gir: Totallista av brukeroppgaver for intranettet, (Ofte 500+ brukeroppgaver)
= reduser lista - ut fra målsettingene for IN, hypoteser om nytteverdi, ut fra mest brukt. Ansattsøk, skjemaer og maler, innlogging/bruk av mye brukte vertøy samt intranettsøk er stort sett alltid med blant topp 20 brukeroppgaver
Få lista ned i færre enn 100 - prioriter! (Ved å spørre brukerne)
Lag kjernesider - prioriter topp 20-oppgavene
Husk: Navigering inn - innhold - navigering ut/tilbake (kjernesider)
Tilby støtteinfo etter behov - aktuelt/tidligere artikler
Enkelt, oppgavefokusert design. (Du er ikke der for navigasjonsteknikkens skyld)
Når alt er gjort etter boka: Forbedringer over tid (Spør brukerne på kjenesidene: Fikk du gjort, fant du? - Resultater: Ta konsekvensene av tilbakemeldingene)

Christine-tips:
Step2
http://webbpennan.se/
Jerry McGovern
Nilsen



Slik får du en effektiv og strategisk ledelse av intranettet
Foredragsholder: Astrid Tvedte Kristoffersen, Principal, BEKK, Management Consulting
Overordnet tilnærming: Forankring og konkretisering av forretningsmål - Realisering av forretningsmål
5 nøkler:
1) Hva skal intranettet være for oss? (Ikke nok med 'forventet', 'alle har det')
Intranettstrategi må være en forrretningsstrategi (Konkurransefortrinn, strategiske målsetninger, prosesser og verktøy som må være på plass - hvordan kan intranettet bidra? (Gir et omforent grunnlag for utvikling og prioritering)
Formål med Intranett (informasjon, samhandling, arbeidsflate, prosesstøtte)
Nytten følger handling
Info tidligere fokus - mens nå er det forretningsnytte som overta
Rammeverk for prioritering i henhold til strategi (koblet med fokusområder: Støtter tiltaket f.? Hva er nytteeffektene av tiltaket?)
2) Etabler en god styringsmodell - i tråd med strategi og mål/roller og ansvar/arbeidsprosesser/policies og standarder/ressurser og investeringer/kompetanse og personale/kultur og kommunikasjon/kontroll, styring og oppfølging
Problemer: Uklar forankring, ingen formell organisering, uklart eierhorhold, mye politikk knyttet til beslutningene, mangelfulle standarder, uklar beslutningsgang/finansiering, manglende kompetanseforståelse, kulturkonflikter mellom forretning og it, manglende fokus og prioritering fra toppledelsen
Intranett team - strategisk forum (topptungt, gjerne ledergruppen - forretning og it)
Viktige faktorer (se presentasjonen)
3) Få rask ut noe som fungerer (Fokus på handling, enkle oppgaver)
4) Folk må bruke intranettet (De ansatte må stimuleres (fun) kjapt, suksess, kredit)
5) Følg opp og ta til etterretning



Lær teknikker for hvordan du kan forbedre kommunikasjon og samarbeid med andre for å få intranettet til å bli et nyttig verktøy for hele virksomheten
Foredragsholder: Kjell Arild Tiltnes, konsulent og foredragsholder
FISH: Catch the Energy. Release the Potential
Se presentasjonen i kompendiet. (Alt for visuell til referatsform... smil)


_________________

Dag 1


Allerede under morrakaffen ble det hyggelig gjensyn med et kjent ansikt:
Konferanseleder Christine Calvert, tekstdoktor.no
Masse, nyttig 'mat' for dem som jobber med å utforme tekster på nett.
(Bøkene hennes kan også anbefales på det varmeste)


Hvordan sikre at at intranettet bidrar til effektive arbeidsprosesser i virksomheten
Foredragsholder: Pia Solheim, rådgiver, NSB på Twitter og Facebook
Medlem av Intranettverket (NetLife Research)
Jobbet med NSBs intranett siden 2004.
Sjokoladedrevet utviklingsprosjekt(!)
Flott gjennomgang av NSBs intranettprosjekt - fra starten i 2004 og fram til idag. Inklusive presentasjon av innhold/min(e) sider(r)
Produksjonssetting: Forhåpenligvis før jul 2009.
Nyttig:
Bruk av Personas (personifisering av de ulike rollene som skal defineres inn i intranettet)
Opplæring: Ulike temadager (kursing ansvarlige) og mer nettbaserte undervisningsopplegg for sluttbrukerne
Forankring: Bruk av Ambassadører - og ellers ingen begrensninger i forhold til blogger etc. mht. privat/jobberelatert osv. ('Det problemet tar vi hvis det blir aktuelt')


Effektiv kunnskapsdeling og samhandling ved hjelp av sosial software
Foredragsholder: Frode Rønning, ErgoGroup
intranett2009.wordpress.com - bloggspørsmål ifm. presentasjonen
Nå: 40,25% av den norske befolkningen er på Facebook, 1 av 2 i arbeidstida
slideshare.net - 'De beste presentasjonene'
Trend: Knovledge managers: Finne dokumenter/dokumentasjon - informasjonsspredning og -deling i organisasjonen. 'Langt framme teknologisk - men da må de ansatte vite om det'
ErgoGroup - gruppe på Facebook hvor kundenes problemer diskuteres
'Vi vet kun det vi vet når vi trenger å vite det'.
Framtida: Masse sosial software - vanskelig å velge kanal - finnes det tilhørere?
1% av internettbrukerne produserer
9% tagger eller kommenterer
Resten leser - only
Bruk 2.0 på intranettet - ta ut det beste av erfaringene med sosial software på internett:
Du må finne de riktige menneskene - som har lysten, og vil dele!
Må utfordre de som er kritiske til å være bidragsytere - gi cred!
Hvilke verktøy? Mange valg - men ta med følgende stikkord:
Synliggjør hva du er god på (hvis ikke du tagger sjøl kan kollegaene dine gjøre det)
Samhandlingsrom, lenker, blogg, aktiviteter, fildeling
ErgoGroup blogger om prosjektene. Tagger info, kobler mot mennesker, bygger relasjoner ut over fag. Alle 'mine' har innsyn. Med andre ord: Arbeids-/prosjektrom er en av suksessfaktorene!
(IMB Lotus Quickr - eksempel på prosjektsted-app.)
Tips: Ha de viktigste verktøyene medarbeiderne jobber med på førstesida!
Viktig: Dedikerte folk som kan drive prosjektet, som er interesserte og 'brenner'!
I motsetning til masse treff i Google: Kons på Fagkompetansje/sortering av informasjon
Sett prosjekt - finn ut hva du vil - finn applikasjon - sett igang!


Brukervennlighet, kostnadsbesparing og frihet - hør erfaringene fra Elkjøps nye intranett basert på fri programvare

Foredragsholdere: Robert Grefstad, IT-direktør , Elkjøp Nordic AS og Geir Bækholt, administrerende direktør, Jarn AS
Viktig: Interaksjonsdesign og segmentert info: Ikke for mye informasjon til hver enkelt, men skreddersøm - rollebasert
Best practise - viktig når brukerne skal finne fram / det er dårligere med manualer
Tilbakemeldinger - funksjonalitet: Intern publisering i 'butikk', forum per sektor og kjede, kommentarer på artikler, prosjektrom, kurskalender med påmelding, telefonlister
2. generasjons intranett - valget falt på Plone og Jarn. Stegvis produksjonssatt. Inneholder all ønsket funksjonlitet pluss besøkordning (nett, håndtering) - Kjører på fri programvare som kjører på Oracle.
Viktig i prosjektet: Tok med lærdommen rundt interaksjonsdesign!
OpenSource/Plone: Infosiling - rollebasert - hele organisasjonen inne - bidrar med moduler tilbake til community

Jarn - jobber stort sett med å lage løsninger på Plone
Plone - CMS. Blant topp 20 i verden /CMS Watch) Open text Blant 2% topp største, 200 utviklere 'Best CMS for komplekse organisasjoner' (Norge: yr.no, Nokia, Forbrukerrådet, Elkjøp, Norden... Utlandet: U of Oxford, CIA...)
Dugnad - delekultur - GPL-lisensiert
Jarn: 8 + 8, ansatteeid.
Elkjøp: 6 land, 7 språk, 11 kjeder, 200 butikker, 6500 brukere, 230000 innholdsobjekter, 50Gb data


Lunsjtips:
Jotta.no - ubegrenset, sikker lagring på nett for 49.- per måned


Hør erfaringene og hent inspirasjon fra et av verdens beste intranett
Foredragsholder: Nina Sonne Nikolaisen, Knowledge Management, COWI
COWIs intranett: MS Sharepoint-basert)
Evalueringen (kåret til et av verdens 10 beste intranett i januar 2009) er gjort av
NormanNielsen Group - Usability-'guruen' over alle, men med verdens (sannsynligvis) trasigste hjemmesider... design-wise - Innholdet derimot! (Content is King)
Cowi Portal (hovedsete i København) - Intranet Design Annual 2009 og Intranet Innovation Award 2009 (Den siste deles ut av australske Step Two Designs)
Portalarbeidet begynte sommeren 2006. Formål: Integrere selskapet i gruppen ved hjelp av portal for deling av felles forretningsprosjektet. Forbedre erfaringsdeling, globalsering, samarbeide.
Utfordringer:
Ikke alle selskapene har samme IT-struktur (25 forskjellige lokasjoner, men ennå mangler alle infrastruktur. Firewall, overføringshastighet osv.)
Personal stamdata. God kvalitet, uansett selskap
Grunnstruktur: Både intra- og ekstranett. Prosjektrom (i ekstranettet) - tilgjengelig i begge kanaler. (Eksterne konsulenter får også tilgang via ekstranettet)
Kravene: Utformet via masse intervjuer, fulgt opp av 'hvordan skape verdi'-intervjuer før utrulling
Videoguider i stedet for hjelpedokumenter - for å beskrive editering, funksjonalitet mm
Ressurser: Kjernedriftgruppe (4), portalansvarlige per region og superbrukere for hver avdeling.
NNGroup-poeng for: Personifisering, 'finn folk'-funksjonalitet, prosjektrommene
Lange sider m/scrolling - nå er dette normalen på nett. Minimaliser antallet klikk!
My COWI sites: Oversikt over brukerens prosjekt, organisasjonsenheter, nettverk (faglige og sosiale) og økonomisystemet (ø.rapporter, reiseregninger osv. 'mine' data)
The innovative project sites (Gold innovation award):
Prosjektrom på tvers av organisasjon og kundemasse
Største utfordring for tida: Findability (Peter Morville)
Prosjektromfunksjonalitet: Nyheter, Siste dokumenter, Kvalitetssikring, Planlegger, Bruksanvisninger/regelverk, Best Practise mm, Prosjektledelse/oppfølging, Autonomi oppgradering (dokumenter, epost, kontakter, PMs, oppgaver og logger) - All visning er rettighetsstyrt.
Også poeng for: Sentral liste for prosjektrom: Gir mer oversikt, inklusive ' mine prosjekter' på personifisert toppside
MySite og Find People (MS Sharepoint-'inventar') (MySite: Profilside + personlige dokumenter etc.)
Camtasia - Programvare for å lage enkle bruksanvisningsvideoer etc.
Netcompany (Dansk) Konsulentfirma som er brukt mye på gjennomføringen av Sharepoint intranettet til COWI


Hva kan du lære og bruke av verdens 10 beste intranett
Foredragsholder: Nina Furu, Nettredaktor.no (Nyttig. Bør besøkes - uansett!)
Presentasjonen finner du her: http://www.ninafuru.no/intranett
Deff. intranett: Nyhetskanal, informasjonsbase, verktøykasse, forum for samhandling, 'navet' i virksomheten/virksomhetsportalen, et intranett som blir brukt hele tiden,
Intranett er for 'hemmelige'. NF ser ofte intranett som er like bra som prisvinnerne, men lite synlige. Ønsker mer delekultur - også her
Vesentlig: SPØR! Finn ut hva organisasjonen forventer, løft 'sabotørene' opp til 'misjonærene' ved å gi dem påvirkningsmuligheter/kanaler. Finn ut hva brukerne vil ha.
Også viktig: Hva er det vi som bedrift ønsker å oppnå med intranettet?
Skjæringspunktet mellom ønsker og forventninger: Intranettkonseptet (begrepdannelse, brukerkonsept) - et begrep som beskriver brukeropplevelsen. (Verktøykasse osv.)
Verdens 10 beste - alfabetisk:
Altran Direct - konsern med over 200 selskaper, grundig testing, skalerbar, tekstbasert IA, forskjellige styringsprinsipper, mange individualiseringsmuligheter, 4 innholdskanaler; News, My Altran, World Knowledge, communities
Trend: Ser wikier i stadig mer bruk på intranett - 'løsriv' MediaWiki og bruk lokalt
iGoogle - personifisering av Google
AMD Online - Testet, men forkastet mange moroelementer, sporer søk og følger opp resultatene, bruker blogger fra nøkkelansatte/ledere, har egne forsider for forskjellige avdelinger
BASF SE - Betjener 95000 ansatte, hovedkontor i Tyskland, Mash-up intranett, bruker velger innstillinger på en rekke parametre, burker kan også velge utseende på siden, bruker emnesky
Wordle.net - nyttig sjekk av innholdet på nettsida...
Cowi Portal (beskrevet over)
Deloitte Touche Tomatsu (DTT) - 165000 kompetansearbeidere globalt, konsept: Vertøy for kompetansedeling, stor kunnskapsdatabase, bruker wikier i utstrakt grad, CEO har egen blogg. 'Jim's blog', egen tv-kanal for intranettet, ansatte kan videoblogge, viser menneskelige ansikt
Environmental Resources Management (ERM) -
HSBC Bank Brazil - blogging, kommentering av blogg, egen tvkanal med over 100 show, de fleste informasjonsprogrammer
Wireframing: Axure.com og Visio.com
Kaupthing Bank - Tung nyhetsfokus, ansatteblogger, godt personsøk, verdensklokke, bursdagsliste
LL Bean - Mye skins, mouseover, gode browsermuligheter og flere alternativer, god bygningsinformasjon (for møterom i andre byer etc.) skjemaer, maler
McKesson Corporation
Testing - som verktøy til å bli bedre, spesielt scenarietesting. (Hva brukeren kommer til siden for å gjøre) - se komplett liste i Ninas presentasjon.
Test på få brukere - stort volum gir bare 'ønskerepriser'
Et vellykket intranett krever samarbeid
Personifisering (Mash-up intranettene kommer.... 'Gaver', dagens bilde, video og tv, kalendere m/neste aktivitetene, verdensklokke, tillat ikke-jobbrelatert innhold, karakter på innhold, nyheter: Økt variasjon og kategorisering, aksjekurser, polls, nyheter fra andre medier, ordlister - de vanligste internforkortningene - og andre wikier, egne seksjoner for nyansatte, )
Ninas 10 bud for et vellykket intranett
(Blindtest: Hvorfor - hvordan - mellom visjonen og 'gutta på gølvet'
1) Intranettet må være forankret i brukerbehov
2) Intranettet må understøtte bedriftens forretningsmål
3) Intranettet må ha en redaktør.
4) Intranettet må ha en bruksverdi
5) Intranettet må være relevant
6) Intranettet må være oppdatert
7) Alle må kjenne sin egen rolle i forhold til intranettet
8) Intranettet må være tilgjengelig
9) Intranettet er til for alle
10) Intranettet skal evalueres løpende

  • Comments(0)//turprat.turliv.no/#post20

Bankkortteknologi - hvem skal betale regningen?

TeknologiPosted by Bent Fri, November 06, 2009 08:58
VGnett Dine Penger melder at EUs betalingstjenestedirektiv innføres i Norge fra 1. november i år.

Lovordene er mange, og seksjonssjef i Forbrukerombudet, Jo Gjerdrem mener at man har gjort en god jobb fra norsk side for å få til styrkede rettigheter på flere områder.

Som forbruker registerer jeg imidlertid også at egenandelen ved kortsvindel er på veg opp. Fra 800 til 1200 kroner dersom kortet mitt blir misbrukt uten at jeg kan klandres for det!

Lemfeldig omgang med kort og koder i nettbanker, betalingsterminaler og på nett - greit nok. Det skal ikke lønne seg og være sløvpæis. Hvis årsaken er skjødesløshet og/eller hodeløs omgang med pinkoder.

Men når jeg drar kortet jeg har mottatt fra nettbanken min i betalingsterminalen i butikken, holder hånda godt foran displayet når jeg slår koden - og aldri skriver den ned - noe sted? Kan jeg klandres for at oppfinnsomme datatjuver i løpet av natta har bytta ut den originale terminalen med en skimmerkopi? Som gjør det mulig i ettertid å tappe kontoen min?

Jeg har ikke valgt teknologisk løsning. Det har banken gjort for meg. I kundeforholdet - hvor jeg tiltror banken lønningsposen min - inngår også de verktøyene/midlene som må til for å foreta transaksjonene. Og da må jeg kunne stole på at banken min vet hva den holder på med. Også sikkerhetsmessig.

Hadde jeg derimot vært i markedet og shoppa sikkerhetsløsning på egenhånd/for egen regning ville ansvaret vært litt uklarere. Men det er jo ikke tilfellet.

Så - hvis nettbanken min er seint ute med å rulle ut betalingskort med chip - er det mitt problem - som kunde? At tjuver får tak i kortdataene mine fordi banken min ikke følger godt nok med i sikkerhetstimen/er seint ute med å tette hullene? Er det rimelig med 'skylddeling' (som forsikringsbransjen er så utrolig flinke til å få til - nesten uansett) når jeg er prisgitt en teknologi som viser seg ikke å holde mål?

Jeg bare spør...




  • Comments(0)//turprat.turliv.no/#post19

Mørketid med utvidet åpningstid?

Kort sagtPosted by Bent Mon, October 26, 2009 13:09
En ubetydelighet - men like fullt et humrende avbrekk i netthverdagen:

Yr.nos Tromsøvarsel i dag forteller at vi får mørketid førstkommende torsdag! I alle fall sier værsymbolet at sola vil forsvinne under horisonten. Og det en snau måned før den offisielle datoen, 25. november.


Det er de små gledene som utgjør forskjellen! Tenn et stearinlys... Men gjør det fort, for denne tidlig-varianten er spådd bare å vare et døgn. Fra fredag? (Langtidsvarsel og time-for-time er litt uenige om dato og klokkeslett) er vi tilbake til normalen.



  • Comments(0)//turprat.turliv.no/#post18

Minnepinner - virusfabrikker på flyttefot?

TeknologiPosted by Bent Wed, October 07, 2009 09:51
Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) har laget en brosjyre om sikrere bruk av minnepinner som bør være en vekker for mange.

Hvor ofte har du ikke vært på kurs eller konferanser, sjøl holdt foredrag eller sett andre gjøre det - basert på en minnepinne som elegant har blitt stukket inn i USB-porten? Kanskje en du har lånt førr anledninga, eller fått i gave av en kursarrangør, en samarbeidspartner, en bedrift?

Helt i tråd med en av kommentarene på Facebook: 'Mener å huske at en produsent av sikkerhetsløsninger valgte å gjøre en test, som gikk ut på at de "mistet" et stort antall USB-sticks omkring på parkeringsplasser. Så var det bare å sette seg godt til rette ved monitoren og vente. Resultatet var visstnok skremmende, selv bedrifter med uttalt høy fokus på IT-sikkerhet var godt representerte i loggen.'

Industrispionasje-aspektet og spredning/kopiering av innhold uten eierens eller 'mottakerens' samtykke/ kjennskap er nevnt, i forbindelse med nyhetsoppslagene rundt brosjyreutgivelsen. Sammen med virusfaren, i og med at mange av minnepinnene som fremdeles er i salg krever installering av programvare på PC-en som skal kjøre dem.

De er billige, kan kjøpes nesten over alt - men kan i verste fall operere/oppføre seg som flyttbare virusfabrikker. Minimumskravet er derfor: Skill mellom jobb og fritid - også minnepinnemessig. Ikke bruk dem om hverandre, og sørg for å slette - som en regel - alt innhold før du laster over den neste Powerpointen til jobbepinnen.

Det skjer naturligvis mye på sikkerhetsfronten - også her. Hva du bruker privat - mellom egne maskiner er mindre kritisk. Men i jobbesammenheng bør vi kanskje tenke - 'større'? Og tryggere? Bransjeordene er mange - jeg nevner i fleng 'biocryptodisk driverløse krypterte minnepinner med fingeravtrykkverifisering og multifaktors autentisering og AES kryptering', 'sletting av innhold ved feil passord gjentatte ganger' osv.

Mulighetene er mange - og NSM ønsker med brosjyren å øke bevisstheten rundt kvalitet og bruk.

Se også:
USB flash drive (Wikipedia)
A Simple Guide to Securing USB Memory Sticks (Help Net Security)
Memory sticks are the latest security risk (The Register)
USB Memory Stick Security (CInfinity)


  • Comments(0)//turprat.turliv.no/#post17
Next »