Turprat

Turprat

Denne bloggen

inneholder betraktninger, observasjoner, refleksjoner og meninger om mangt - som ikke naturlig faller inn under tur- eller stedsbeskrivelsene. Med andre ord: turliv.no sitt Speaker's Corner.

Tilbake til turliv.no

Gale menn - med og uten sykkel

På turPosted by Bent Tue, November 24, 2009 23:06
En ulykke kommer sjelden alene. Jamfør Loven om Tingendes Iboende F....skap.

Halv åtte om morgenen kom jeg ut til tomt sykkelstativ og avklipte wirelåser. Samt to strøkne Trek-er i avgang. Sannsynligvis var de for lengst transportert ut av byen da vekkerklokka ringte.

Dernest avislesingen til morrakaffen på jobb - da jeg omsider skulle roe nervene - og temperamentet - etter en helførrbainna spasertur i høyt tempo langs Dramsvegen.

For hva møter meg på forsida til iTromso.no? Jo, 'privatmannen', plansjef i Tromsø kommune Per Hareide på krigsstien: Mot gale, råsyklende femtiåringer uten hemninger. Dagens andre partykiller var en realitet. Og det på under en time.

For hvem snakker? Jo, en av representantene for en kommune som - tross miljøbystempel og mange fagre festtaler - kan skilte med noen av landets dårligste trafikkale forhold for myke trafikkanter. Jeg har han sterkt mistenkt for å ønske å flytte fokuset vekk fra slike ubehagelige fakta - og heller gjøre dette om til et spørsmål om enkeltpersoners manglende trafikkvett. Det lykkes han imidlertid dårlig med.

For reaksjonene lot ikke vente på seg. I lederen 'Debatt på ville veier' setter iTromso.no halen på grisen: Kommunen og Vegvesenet må ikke velte ansvaret for vanskelige forhold over på syklistene. De bør heller ta et godt tak i spaden - og rydde opp.

Trafikkultur blir ofte sammenliknet med 'blokksjuka': Dess tettere det er mellom folk - dess mer ampert blir det. Dramsvegen i rushtida vinterstid er omtrent som et houseparty halv tre natt til lørdag: Svett, trangt, mørkt, bråkete og uoversiktlig. Den største forskjellen er vekta på 'aktørene' - som varierer fra førti smekre kilo kjøtt og blod på to hjul - til titalls tonn stål på fire. Med andre ord: En ujevn kamp - hvis det først butter.

Men det glir allikevel forunderlig godt - når alle tar seg tid, og ikke presser seg forbi eller står på retten sin for en hver pris. Men praktiserer glidelåsteknikk, koster på seg et smil eller to - og tar hensyn.

Disse dagene som jeg har gått til jobb har jeg hatt god tid til å studere samspillet mellom bilister, syklister og gående på nært, men allikevel objektivt hold. Noe jeg sjelden får mulighet til, i rollen som vintersyklist på tohjula pinnsvin med lavt tyngdepunkt. Det har vært en nyttig erfaring.

Først om fremst: Gale menn glimrer med sitt fravær. Riktignok er det nok av sporty, tightskledde herrer i sin beste alder, men farten og plasseringen i vegbanen er avpasset øvrig trafikk. Som siger framover som en rolig elv, styrt av bussholdeplasser, møtende trafikk og bilister, syklister og gående i alle utgaver. Dette er definitivt ikke plassen for dem med dårlig tid. Eller for mye testosteron - i kombinasjon med store hull i både trafikkunnskap, -forståelse og -regelverk.

Hvor jeg vil? Jo, poenget er knyttet til dette siste: Når Hareide prøver å gjøre vanskelige trafikkale forhold i Tromsø sentrum om til et spørsmål om (sykkel)galskap og ansvarsløshet legger han grunnlaget for lettvinte forenklinger og stigmatisering. Som i neste omgang kan slå ut i selvrettferdig cowboyframferd: 'Vi tar'n med døra!'

Gjentar du ofte nok at 'alle syklister/bilister er idioter' vil det til slutt skje alvorlige ulykker. Når 'verdensmestre' - uansett 'leir' - kaster seg ut i trafikken i blindt raseri - med 'retten' på sin side.

Til slutt, plansjef: Jeg anbefaler en sykkeltur på en av byens eldre gang- og sykkelstier. Da vil du skjønne mer av hva som må til for å vi skal kunne unngå mange av de unødvendige konfliktene mellom motorisert og myk trafikk i byen.



  • Comments(1)//turprat.turliv.no/#post21