Turprat

Turprat

Denne bloggen

inneholder betraktninger, observasjoner, refleksjoner og meninger om mangt - som ikke naturlig faller inn under tur- eller stedsbeskrivelsene. Med andre ord: turliv.no sitt Speaker's Corner.

Tilbake til turliv.no

Råskinn - jeg?

Kort sagtPosted by Bent Svinnung Fri, January 04, 2008 14:32
Noen tiår - til alle årstider - på to hjul i trafikken har nok resultert i et visst råskinn-stempel. Spesielt hvis definisjonen bikker i retning av "som en bilist". Det er rett og slett enklest - og minst trafikkfarlig - å 'leke' bil.

Hvis du dropper den servile gå-av-og-lei-sykkelen holdningen er sjansen nemlig betydelig større for at du faktisk blir sett: Stort sett (nesten) samme fart som bilene, plassering i vegbanen, filskifte, signalisering - og kjørestil vis-a-vis forkjørsrett.

Du blir brått en faktor som må regnes med - ikke et (tilfeldig) objekt i trafikken som det er om å gjøre å klemme seg forbi med minst mulig margin. Eller overse - også fra vikepliktsida.

Men det er ikke alltid enkelt for bilistene å beregne fart og avstand til denne nye typen syklister - som 'tar seg til rette', og i tillegg holder høyt tempo. Som på veg til jobb i morges:

Vi var to syklister som holdt god fart ned avslutningen av Mellomvegen da en søvning stasjonsvogn rulla inn fra venstre. Ikke helt morrafrisk og sannsynligvis med alt for lavt koffeininntak. Han/hun hadde rett og slett ikke snøring på at vi kom.

Normalt er ikke dette noe problem: Enten våkner bilisten og finner gasspedalen, legger seg med litt avstand til tohjulingen - og aksellererer forbi. Eller han/hun slakker av, slipper syklisten fram - og legger seg inn bak.

Dagens utvalgte gjorde ingen av delene. Rett og slett fordi han/hun ikke så oss. Oppdaget vi etter hvert. Og plutselig beveget vi oss parallelt med halvannet tonn stål. Som ikke ante at vi befant oss et par knyttnever fra høyre forskjerm - i det han/hun la seg inntil kantsteinen for å kutte svingen i krysset...

Det gikk bra - med et nødskrik. Og sikkert andre varianter av skrik også. Jeg husker ikke verken ordvalg eller stemmeleie, bare at det ble veldig trangt noen sekunder. Spesielt etter at bilisten oppdaget at noe var galt - men ikke hva - og begynte å ratte fra side til side bare for liksom å gjøre noe.

Trøsten må være at det er definitivt flest nesten-ulykker i verden. Men av og til har jeg en følelse av at jeg har brukt opp kvoten. La oss håpe at det kun er emosjoner og hormoner...

  • Comments(1)//turprat.turliv.no/#post14